Drakampen mellom skolene og keiserens nye klær

18 06 2013

Dagen før dagen, og jeg sitter fortsatt med en dårlig følelse, en som det er vanskelig å forstå. Ålvundfjord hadde de tyngste argumentene i første runde, og så ble de forsterket etter at den eksterne rapporten ble lagt frem.

Så hvorfor tviler fortsatt enkelte politikere?

fjorden

I alt vi har skrevet, har vi presisert – det viktigste for barna. Ikke Ålvundfjord barna, men både Ålvundeid og Ålvundfjord barna. I alt vi har skrevet har vi presisert – det viktigste for bygdene. Ikke bare for Ålvundfjord, men både Ålvundeid og Ålvundfjord. Vi har ikke trukket frem argument og utfordringer som er akkurat likens for en ålvundfjording, som en ålvundeiding; for vi er da ikke mer spesielle eller skjøre enn ålvundeidingen. Vi har ikke fronta fremsida med verken ” stakkars oss” bilde eller kommentarer med hvor gode på lobbyvirksomhet vi har vært.

Vi har basert oss på at argumentasjon og redelighet skal til syvende og sist vinne frem, ikke ramaskrik.

Så hvorfor tviler enkelte politikere fortsatt?

Jeg forstår det ikke. Ikke fordi jeg er ålvundfjording, ikke fordi jeg er mor til barnehagebarn og fremtidig skoleelev, men rett og slett fordi jeg ikke ser hvilke argument som taler for at Ålvundeid er det beste alternativet som fremtidig skole.

Jeg blir sittende med følelsen av at keiseren har fått seg nye klær og noen har overbevist han og en liten skare rundt han, at de er riktig så fine og praktiske. Store deler av Sunndal kommune ser en naken mann. De som har fått i oppgave å utrede de forskjellige alternativene ser at skole i Ålvundfjord og barnehage på Ålvundeid er det beste alternativet.

Handicapforbundet står klare til å bistå med de samme uttalelsene. Da jeg kontaktet medierådgiveren i NHF og forklarte at i Sunndal vurderer enkelte å stemme på en gammel skole i dels dårlig forfatning som ikke har universell utforming, fremfor en moderne med universell utforming ble de rystet. De er veldig klare til å hjelpe oss. 8/10 norske skoler fyller ikke krava til universell utforming og dette er noe de holder øynene rettet mot for tiden.

Jeg ønsker at dere skal tenke nøye på om dere vil være de politikerne som la ned yttergrendene i Sunndal?

Får Ålvundeid skolen, mister Ålvundfjord både skole og barnehage. For ålvundeidingene har tydelig uttalt at de søker barna sine til barnehager på Sunndalsøra, og av den grunn vil barnehage på sikt ikke være liv laga i Ålvundfjord.

Ålvundeidingene og mange av dere ønsket en bedre utredning, og det fikk dere. Når utfallet er det samme, men bare forsterket, forstår jeg ikke tvileren.

Vær så snill og stem politisk riktig, dere er folkerepresentanter for hele Sunndals befolkning. Ikke la oss andre bli sittende igjen med følelsen av at lobbyvirksomheten vant fremfor argumentasjon denne runden også.

Vennlig hilsen,
Ragnhild Nes

 

 

(kun kommentarer med fullt navn, og epostadresse blir godkjent)





Hvilke politikere tør velge lokalitet foran kvalitet i både skole og barnehage?

16 06 2013

I debatt om lokalisering av skole og barnehage har det den siste tiden blitt stadig mer tydelig at for enkelte er det mer viktig med «rett» lokalisering, enn god kvalitet på skolen og barnehagen. Det private forslaget som ligger ved rådmannens innstilling viser dette med all tydelighet. Her foreslås det å bruke Ålvundeid skole omtrent i uendret tilstand for å få prisen så lav at denne kan konkurrere med kalkyle for Ålvundfjord skole. Krav til inneklima, arbeidsmiljø for store og små, og universell utforming, er oversett.

Kvalitet og struktur i grunnskole og barnehage.

Ålvundfjord skoleKommunestyret vedtok 21.03.2012 å be rådmannen utrede alternativ skolestruktur med fokus på kvalitet. Utredningen skulle vurdere faglige og økonomiske konsekvenser for grunnskoleopplæringa ved de ulike modellene. Det ble påpekt at det var svært viktig at foreldre og ansatte engasjerer seg i høringen. Foreldreutvalgene, samarbeidsorganene ved skolene og barnehagene og berørte fagforeninger ble spesielt oppfordret til å uttale seg.

I rådmannens innstilling ble det tatt hensyn til foreldrenes ønsker om en felles skole, og en felles barnehage for Ålvundfjord og Ålvundeid. I innstillingen gikk rådmannen inn for felles skole i Ålvundfjord, og felles barnehage på Ålvundeid.

En gruppe enkeltpersoner på Ålvundeid satte seg imot dette forslaget, og etter flere oppslag i lokalmedia valgte politikerne i kommunestyret 06.02.2013 å utsette saken. I vedtaket etterkommer de kravet om eksterne utredere, og det heter bl.a «De kvalitetsmessige, bygningsmessige, logistikkmessige, økonomiske og lokalsamfunnsmessige konsekvensene av sammenslåingene utredes nærmere før kommunestyret avgjør i hvilke av dagens kretser skolen og barnehagen skal plasseres og nødvendige utbedringer gjennomføres. Utredningen skal kvalitetssikres av ekstern faginstans.»

De eksterne faginstansene har nå levert sine rapporter, og disse styrker rådmannens opprinnelige innstilling i vesentlig grad. I den nye innstillingen opprettholdes forslag om skole i Ålvundfjord, og barnehage på Ålvundeid. I tillegg ønsker man å vurdere om skolen på Ålvundeid skal rives, og ny barnehage bygges helt fra grunnen av. Begrunnelsen for det siste er kostnader ved å drifte et gammelt bygg som i tillegg har overskuddsareal hvis det tas i bruk som barnehage.

Etter at utredinger fra de eksterne faginstansene har kommet med sine uttalelser, og rådmannen med sin innstilling, så har gruppen av enkeltpersoner på nytt begynt å betvile de valg som er gjort.

Fokus på kvalitet er forlatt, og det fokuseres på lokalitet

Man kan nå med all tydelighet se at det ikke er fokus på kvalitet for skolebarn, barnehagebarn og ansatte som gjelder. Fra denne gruppen er det nå kun fokus på lokalisering av skolen. Det private forslaget om minimal ombygging av skolen på Ålvundeid viser dette med all tydelighet.

Hvilke politikere tør velge lokalitet foran kvalitet?

De politikere som måtte bite på dette forslaget, tar ikke elever, ansatte og foreldre på alvor. Det vil ikke være mulig for foreldre med elever som i dag går på skolen i Ålvundfjord, å godta at elevene skal flyttes permanent til en skole med langt lavere kvalitet. Hvilke politikere tør si at de velger lokalitet foran kvalitet? Hvilke politikere tør fortelle foreldre med barn i barnehage, at de får 30.000,- kr i ekstra utgifter til kjøring pr. år? (Tall hentet fra FAU Ålvundeid). Hvilke politikere tør fortelle foreldre at de må bruke nesten en time på henting i barnehagen hver dag?

Påstand om bestillingsverk

I det private forslaget antydes det at oppdraget til HUS arkitekter er et bestillingsverk, og man kan lese «…man spør seg om det i oppdraget til HUS er lagt opp til en svært kompromissløs tolkning av romprogrammet…». I oppslag i Driva 14. juni kan man lese at Gunnars Børset kommer med samme antydninger, han uttaler: «En så omfattende endring av bygninger må nødvendigvis bli svært dyrt, og man spør seg om det i oppdraget til HUS er lagt opp til en svært kompromissløs tolkning av romprogrammet for akkurat dette alternativet».

De som har fulgt saken fra start til slutt, har fått med seg at oppdraget som er gitt, er basert på de kriterier og krav som ble brukt i forbindelse utredning av med Furu skole. Forprosjektet var ferdig og ble behandlet i kommunestyret, noe som betyr at det var ferdig tegnet og kostnadsberegnet. De som ønsker å sjekke dette, kan be kommunen om papirer.

Antydninger om bestillingsverk har derfor ingen hold i virkeligheten.

Barnehage er oversett i debatten

Også i forrige runde ble det utelukkende fokusert på skole fra gruppen på Ålvundeid som ville ha en mer grundig utredning. Det samme gjelder også denne gangen. Barnehage er i stor grad ikke tatt med i betraktingen, men her kan man peke på følgende punkter:

  • Legges barnehage i Ålvundfjord vil flere barn få en lengre oppholdstid i barnehagen enn ved beliggenhet på Ålvundeid. Sunndal kommune har per i dag en maksimal oppholdstid på 8 t og 45 min i barnehagen. Med barnehage i Ålvundfjord vil mange foreldre ha vanskelig med å rekke dette innenfor tiden.
  • Det vil bli en betydelig merkostnad for foreldrene fra Ålvundeid som vil måtte kjøre i motsatt retning av arbeidsplassen da de fleste jobber på Sunndalsøra. De økte kostnadene er kommentert tidligere.
  • Ålvundeid og Opdøl vil bli mindre attraktiv for småbarnsforeldre siden man må kjøre feil vei i forhold til jobb for å levere barna. Strukturendring i barnehagen gjør at man ikke kan regne med å få plass i sentrumsbarnehagene.
  • Nytt barnehagebygg på Ålvundeid vil gi en skreddersydd løsning for barnehage. Felles barnehage i kretsen vil være en styrke også for skolen. Barna kjenner hverandre fra før, og det blir færre overganger. Reduksjon av antall overganger var et av kvalitetsmålene det ble fokusert på i oppstart av omstillingsprosjektet.

I et leserinnlegg fra en gruppe barnehageforeldre på Ålvundeid, kan vi lese at de ytrer bekymring for hvor lang tid det vil gå før en ny barnehage er på plass, enten i form av en renovering av dagens bygg eller i form av nybygd barnehage. Som Ålvundfjordinger deler vi selvsagt denne bekymringen, og ønsker at det kan komme på plass et vedtak i forhold til hvor lang tid det skal ta før en ny barnehage er på plass.

Foreldrene fra Ålvundeid viser til barnehageloven § 9, som omhandler barnehagens fysiske miljø og hvordan barnehager skal planlegges, bygges og tilrettelegges. Det skrives videre at det som skrives her om fysiksk miljø ikke er oppfylt i rådmannens forslag. Det som derimot er poengtert i vedtaket som rådmannen nå innstiller på, er at det søkes midlertidig bruksendring i påvente av at den nye barnehagen er på plass. Dette mener vi høres svært fornuftig ut! På den måten kan planleggingsdelen av en ny barnehage gjøres skikkelig. Slik at vi ender opp med en kvalitetsmessig topp barnehage på Ålvundeiet innen kort tid! Videre kan penger, som ellers ville blitt brukt på å drifte overskuddsareal, kunne brukes på å betale ned på lånet for ny barnehage.

Det kan også være verdt å merke seg at det i leserinnlegget skrives «..men barnehagen forslås altså nå plassert på ubestemt tid i et skolebygg som ellers vurderes som for dårlig for skoledrift..» Da er det kanskje ikke rart at vi som Ålvundfjordinger nå reagerer kraftig på at det en annen gruppe Ålvundeidinger foreslår å benytte dagens skolelokaler på Å.eid til felles skole, med et påbygg for å få tilstrekkelig areal. Dette for å komme frem med et altenativ med minimums investeringskostnader. Da er det tydelig at alt fokus på kvalitet er lagt til sides, og det eneste fokus er egenintresse for LOKALITET av skolen. Det er klart at vi Ålvundfjordinger ikke går med på å sende barna våre til en skole som er i vesentlig dårligere stand enn den de går på i dag! Analysen av skolebygg er heller ikke den eneste som utpeker Ålvundfjord til fremtidig lokalisasjon for skole og Ålvundeid som lokalisjon for barnhage. Det vet den som har lest hele utredningen hvor også en transportanalyse og samfunsmessige konsekvenser inngår!

Vi har derfor tillit til at politikerne nå etter å ha lest dokumentene fra den eksterne faggruppen (det var dere som bestilte denne utredningen) og rådmannens innstilling, vedtar innstillingen som siden sist er blitt ytligere forsterket! Videre forventer vi altså at det blir gjort klart hvor lenge den midlertidige barnehagen på Ålvundeid skal benyttes før vi får på plass en ny felles barnehage for kretsen vår, Ålvundeid-Ålvundfjord. Barna våre, og de ansatte som skal legge til rette for pedagogisk godt arbeid, har krav på en barnhage hvor kvalitet står i høysete!

I et skriv som foreldre på Ålvundeid har sendt til alle politikere, så reagerer de bl.a på reisetid. De skriver:

«Ved å legge skolen til Ålvundfjord – en ytterkrets i kommunen, vil det for de fleste av barna i Ålvundeidkretsen bli økt oppholdstid i skole/SFO. Dette fordi arbeidstedet for de aller fleste foreldrene er på Sunndalsøra. I Sunndal kommunes vedtekter for SFO, punkt 5, står det at maksimal oppholdstid i skole/SFO er 8 ¾ time. Når foreldrene jobber 100 % (8.00 – 16.00) på Sunndalsøra vil ungene da i bestefall får en oppholdstid på 9 timer (½ time + 8 timer + ½ time), hver dag (7.30 – 16.30). Kanskje har barnet også småsøsken som skal hentes i barnehagen? Dette vil gjelde mange barn, uavhengig om de bor i Ålvundfjord eller Ålvundeid. I tillegg kommer frakt til og fra skolen. I virkeligheten kan dette da bli 9 ½ – 10 timer. Dette er ikke til barnas beste.»

skoleskyssDe ser med andre ord kun sin egen situasjon, og ikke situasjonen til de som bor i Ålvundfjord. Denne bloggposten, som også ble sendt inn som leserinnlegg i lokalavisene, viser de reelle avstandene.

https://gungne2.wordpress.com/2013/02/17/elever-fra-nes-og-alvundfjord-vil-sitte-nesten-to-skolear-lengre-pa-bussen-enn-elever-fra-alvundeid/

I konklusjonen til transportanalysen som er gjort, så kan vi lese bl.a følgende:

«Utfra både det totale transportarbeidet for barna, kjørte km og utslipp kommer alternativet med skole i Ålvundfjord og barnehage på Ålvundeid best ut. Dette gjelder uansett om en tar hensyn til samkjøring til barnehage /SFO (utslagene for SFO vil bli omlag samme som for barnehage, men mindre volum?) med jobbkjøring eller ei, men jo mer samkjøring, jo bedre kommerskole i Ålvundfjord og barnehage på Ålvundeid utforholdsvis.

 Transportmessig blir da konklusjonen, utfra de gitte forutsetninger, at barnehage på Ålvundeid og skole i Ålvundfjord gir minst transport, både sett fra barnas og foreldras ståsted, og utfra totalt transportarbeid. «

Ålvundfjord og Levika boligfelt

For noen dager siden ble de første salvene i Levika boligfelt avfyrt. Her blir det over 30 tomter av meget høy kvalitet, og man kan på kommunens postliste se at det allerede er kommet inn spørsmål om bestilling av tomter. Ålvundfjord ligger sentralt mellom kommunene Sunndal, Surnadal og Tingvoll, noe som gjør bygda attraktiv for familier hvor en jobber i nabokommunen.

Fra medias omtale av behandlingen i kommunestyret, har vi kunnet lese at alle politikerne som tok ordet var enige om at feltet blir flott og viktig for bygda og kommunen, og at feltet er viktig med tanke med tilflytting til kommunen. Asplan Viak peker da også på at ved å ikke legge skolen i Ålvundfjord, så kan boligtomtene bli mindre attraktive for familier med skolebarn. De avslutter også med å si at skolen bør lokaliseres der hvor det kanskje forventes å bli flest beboere i et lengre tidsperspektiv. Dette tilsier derfor at det vil bli flest skolebarn bosatt i Ålvundfjord, som igjen tilsier at skolen bør plasseres nærmest mulig sine elever.

 

(På grunn av flere usaklige meldinger, så vil kun kommentarer med fult navn bli godkjent)





Elever fra Nes og Ålvundfjord vil sitte nesten to skoleår lengre på bussen enn elever fra Ålvundeid.

17 02 2013

Problematiseringen rundt skyss som trekkes fram av foreldre på Oppdøl i Aura Avis 2. februar, er noe søkt. Jeg vil si at den er navlebeskuende siden man kun ser problemene fra sin kant. Jeg har stor forståelse for at man kjemper for sin skole og sitt nærmiljø, men jeg vil hevde at det er en litt uredelig form for debatt som forsøkes her. Man legger fram argumentene som støtter sin sak, så hopper man bukk over motpartens. Jeg vil mot slutten av denne posten vise at elever fra Nes og Ålvundfjord vil sitte opp mot to år lengre på buss enn elever fra Ålvundeid og Oppdøl. Dette er forskjeller som politikere ikke kan overse. Det vil i såfall være en forskjellsbehandling som er umulig for foreldre i Ålvundfjord å godta.

Faksimile - AuraAvis feb 2013

Faksimile – AuraAvis feb 2013

Det foreldrene fra Oppdøl benytter seg av her er et velkjent og godt beskrevet retorisk grep. Man forsøker å skape irrelevant emosjonell appell ved å kun ta med halvparten av fakta i et forsøk på å skaffe medlidenhet for sin sak og sin situasjon. Når flere fakta kommer på bordet, så står man i fare for å oppnå akkurat det motsatte av det man ønsker. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det vil bli tilfelle her.

Jeg har sett denne form for debatt og kommentarer fra flere kretser, også den som jeg tilhører. På lang sikt er slikt kun egnet til å skape splid og langvarig uenighet, det er ingen tjent med, og i særdeleshet ikke våre barn som tross alt skal gå på skole sammen. På meg virker det som om at enighet om felles skole er hovedtonen, uenigheten gjelder beliggenheten.

Kommentarer til påstander som legges frem i Aura Avis

Først vil jeg påpeke at jeg ikke kjenner til hvor alle elever bor, og derved ikke avstand til de ulike skolene. Jeg har heller ikke målt langs vei hvilke avstander det er snakk om. Men ved hjelp av statens kartverk og Norgesglasset, har jeg funnet avstandene i punktlisten under. Det er sikkert mulig å finne feil ved avstandene som jeg har benyttet, men jeg tror de skal være i nærheten av realitetene.

  • Fra Nes til Ålvundeid skole, ca 19 km
  • Fra Oppdøl til Ungdomsskole/VGS skole, ca 13 km
  • Fra Oppdøl til Ålvundfjord skole, ca 13 km
  • Fra Handlarstuhamran til Ålvundeid skole, ca 11,5 km
  • Fra Ålvundeid kirke til Ålvundfjord skole, ca 9,5 km

Dette viser at påstandene som legges fram for Aura Avis ikke holder vann. Jeg har i tillegg tatt med noen flere avstander slik at det er lettere å danne seg et helhetlig bilde.

Skoleskyss, og endringer i skoleskyss vil det bli uansett hvor skolen plasseres, men at det skal bli ekstra ille for elever som kommer fra Oppdøl, det har jeg ikke forståelse for når vi ser på avstandene. De som får størst endring med tanke på skyss er de som i dag går til skolen, og som ville måtte gå over til å ta buss. Hvis skolen legges til Ålvundfjord gjelder vel dette i hovedsak de elevene fra Ålvundeid som i dag går til skolen.

Dersom skolen blir lagt til Ålvundeid, så vil alle elever fra byggefeltet i Ålvundfjord måtte fraktes med buss ca 11,5 km. Elever som i dag går til skolen. Dette er omtrent samme strekket som det foreldrene på Oppdøl er redde for. Forskjellen er, som jeg viser under, at elevene i Ålvundfjord idag har en trygg og sikker skolevei med gang og sykkelsti hele veien. Det samme er ikke tilfelle for elevene fra Børsetlauvet.

Utrygg skolevei fra Børsetlauvet

Elevene fra Børsetlauvet som går til skolen har ikke den samme trygge skoleveien som elevene fra Handlarstuhamran. Fra byggefelt i Børsetlauvet og ned til kirka er det gang og sykkelsti, men på strekningen fra Leikvoll til skolen er det ingen gang og sykkelsti. Vinterstid er denne strekningen ekstra ille, gjerne med brøytekanter og fokksnø som gjør at bilister har vanskelig med å se barna. Området ligger veldig åpent til, så det skal svært lite vind til før sikten blir dårlig. De som har kjørt her vet hva jeg mener.

Sikker skolevei bør veie svært tungt når denne saken skal avgjøres av politikerne.

Omskriving av andres høringsuttalelser?

I Aura Avis vises det til høringsuttalelse fra Nettbuss for bygge opp om egen argumentasjon. Jeg har funnet frem til kommentar fra Nettbuss gitt i forbindelse med høring. En nærmere titt på denne viser at min innledende karakteristikk vedrørende retorikk benyttet av foreldre på Oppdøl, når de klager på fremtidig skoleskyss, er for snill. Ikke bare utelates deler av fakta, man skriver om andres uttalelser i tillegg.

Ordlyd som det henvises til eksisterer ikke. I Aura Avis hevdes det følgende:

«Nettbuss skriver i sin høringsuttalelse at dersom Ålvundfjord blir hovedskole vil dette føre til lang reisetid for ungene på Oppdøl, dersom de skal være med oppom Nerdalen».

Faktisk uttale fra Nettbuss:

«Nødvendig med buss fra Ålvundeid mot Ålvundfjord, samtidig med at vi må ha en buss fra Nes mot Ålvundfjord. Dette medfører enten en ekstra buss pluss sjåfør i tillegg til skolebussen som kjører fra Nes mot Sunndalsøra i dag, og minibussen fra Nerdal til Ålvundeid – eller en stor buss fra Nerdal til Ålvundfjord via Oppdøl, noe som forlenger reisetiden».

Her benyttes det stråmannsargument av verste slag. Først fremsettes det en uriktig påstand ved å henvise til uttalelse fra Nettbuss som ikke eksisterer (eller som beste fall er feilaktig referert), så bygges argumentasjonen rundt denne. Dette er en tvers gjennom uredelig måte å føre debatt på. Påstand og faktagrunnlag uriktig, da er heller ikke argumentasjonen gyldig.

Fordel Ålvundeid uansett

I innledning beskylder jeg foreldrene på Oppdøl for å være navlebeskuende, og kun se problematikken fra sin side. Det kan kanskje være greit å belegge denne påstanden med noen tall og med tilhørende illustrasjoner.

Sir Winston Churchill hadde er utsagn om tall og statistikk, deler av utsagnet lyder som følger «I only believe in statistics that I doctored myself». For å unngå beskyldninger om å ha manipulert tall, så er det greit å opplyse om regnestykkene som jeg har benyttet for å komme fram til tall og graf som presenteres. Da kan man sjekke selv, og eventuelt komme med kritikk dersom det er nødvendig. Samtidig er det forhåpentligvis mulig å se at dette ikke er tall som er tatt ut av løse luften.

Regnestykket som jeg setter opp under viser den totale distansen for skoleskyss i løpet av 13 års skolegang. I dag velger de aller fleste å gå 13 år på skole, jeg mener at det derfor er relevant å se på denne oppstillingen.

(190 dager * tur/retur * distanse * 7 år) + (190 dager * tur/retur * distanse * 6 år)

Legges skolen til Ålvundeid blir regnestykkene som dette:

Nes – (190 · 2 · 19km · 7) + (190 · 2 · 33km · 6) = 125.780 km
Oppdøl – (190 · 2 · 3km · 7) + (190 · 2 · 13km · 6) = 37.620 km

Fra tallene ser vi at eleven fra Nes i løpet av 13 års skolegang reiser nesten tre og en halv gang så langt med buss som en elev fra Oppdøl. Men nå var det ikke skoleskyss til Ålvundeid foreldrene på Oppdøl var redde for. Derfor kan vi se på hvordan tallene blir hvis skolen legges i Ålvundfjord.

Legges skolen til Ålvundfjord blir regnestykkene som dette:

Nes – (190 · 2 · 9km · 7) + (190 · 2 · 33km · 6) = 99.180 km
Oppdøl – (190 · 2 · 13km · 7) + (190 · 2 · 13km · 6) = 64.220 km

Vi ser at uansett plassering av skolen så kommer eleven fra Oppdøl langt bedre ut med tanke på skoleskyss. Kommunens politikere er nødt til å ta hensyn til slike forskjeller som dette hvis man ønsker å bli oppfattet som seriøs. Foreldrene fra Oppdøl har svært lite å beklage seg over med tanke på skoleskyss, og det uansett valg av skolens lokalitet. Sett i lys av disse tallene så blir utsagnet i Aura Avis en smule merkelig, her står det «På Oppdøl og på Ålvundeid er de mange som føler at ungene deres blir de store taperne dersom skolen blir lagt til Ålvundfjord» . Tallene som jeg viser over sier vel at dette ikke er tilfelle?

For ikke bare å se på ytterpunktene, så har jeg også sett på tallene for elever fra Handlarstuhamran og fra Børsetlauvet. Uansett hvordan vi ser på tallene, så kommer elevene fra Ålvundeid best ut sammenlignet med det andre, men ved å plassere skolen i Ålvundfjord så blir forskjellene mindre i det lange løp.

—— Skole på Ålvundeid Skole i Ålvundfjord
Nes 125 780 km 99 180 km
Mulvik 107 350 km 84 740 km
Handlarstuhamran—- 87 590 km 57 000 km
Dalsbø 41 800 km 69 730 km
Oppdøl 37 620 km 64 220 km
Ålvundeid 30 780 km 56 050 km

Skoleskyss

De røde søylene viser at ved å legge skolen til Ålvundfjord, så vil lengde på skoleskyss bli fordelt mest rettferdig.

De blå søylene viser en svært stor forskjell i lengde på skoleskyss dersom skolen legges til Ålvundeid. Elevene som i dag går ved Ålvundfjord skole kommer svært dårlig ut.

Umulig å godta for foreldre i Ålvundfjord

Forskjellene kan også illustreres på en annen måte ved å se på hvor lenge elevene må sitte på skolebussen. Siden jeg ikke kjenner den eksakte tiden skolebussen vil komme til å bruke, så regner jeg med snittfart. Jeg har valgt å regne med en snittfart på 55 km/t siden det er mange start og stopp underveis. For elever fra Oppdøl og Ålvundeid vil dette trolig bli litt feil når det gjelder transport til SUS og SVGS, her er det få stopp og jevnt høyere fartsgrense. Dersom min antakelse her stemmer, så disse elevene komme noe mer fordelaktig ut av det

Dersom skolen legges til Ålvundeid, så vil tid på skolebuss bli fordelt slik hvis snittfart er 55km/t:

——
Nes 2300 timer
Handlarstuhamran—— 1600 timer
Oppdøl 680 timer
Ålvundeid 560 timer
Faksimile - AuraAvis 24. Januar 2013

Faksimile – AuraAvis 24. Januar 2013

En elev fra Nes vil altså sitte 1620 timer mer på buss enn en elev fra Oppdøl, og en elev fra byggefeltet i Ålvundfjorden vil sitte 1040 timer mer på buss enn en elev fra Ålvundeid.

Disse forskjellene er så store at de vil være umulig for foreldrene i Ålvundfjord å godta. Jeg kan heller ikke skjønne at politikere vil kunne godta slike forskjeller som dette, og særlig ikke når man har mulighet til å utjevne dette ved å legge skolen til Ålvundfjord. Med skole på Ålvundeid vil en elev fra Nes i tid sitte nesten to skoleår mer på bussen enn en elev som bor på Oppdøl. To skoleår!

Dersom foreldre på Oppdøl og Ålvundeid føler seg som de store taperne, slik det står i Aura Avis, så bør de kanskje forsøke å løfte blikket litt, og ikke bare se på gresset som vokser rundt egne skotupper.

På Forsiden av Aura Avis 24. januar hevder Gunnar Børset indirekte at transport ikke har noe med kvalitet å gjøre når han stiller spørsmålet: «Hvor ble det av kvaliteten?». Tallene og forskjellene som jeg har presentert over, viser med all tydelighet at han tar feil. Det er ingen grunn til å stille spørsmålet , for lengde på transport har i aller høyeste grad med kvalitet å gjøre. Det er Gunnar Børset sammen med flere foreldre fra Ålvundeid som har dreid diskusjonen vekk fra kvalitet, og hengt seg opp i kvadratmeter og andre marginaler med mindre betydning. Jeg oppfatter de stadig gjentakelsene om kvadratmeter som et grep for å fremstille seg selv som et offer for urettferdighet. Dette er gjentatt til det kjedsommelige, og har dessverre resultert i at en del av våre politikere har blitt forledet til å se vekk fra faktiske forhold som har betydning for kvaliteten på skolegangen til våre barn.

Ole-Anders Andreassen
Ålvundfjord

(Kun kommentarer med fullt navn blir godkjent)





Xocai – en stygg historie om norsk sjokolademafia

26 06 2012

Denne posten er skrevet som følge av å ha lest oppfordringen i bloggposten til Gunnar Roland Tjomlid. Denne bloggposten bør virkelig leses fra start til slutt, og gir et bilde av hvordan alternativ-bransjen truer kritikere til stillhet. Tjomlid viser hvordan bloggeren er truet av Sjokoladeservice & Co, noe som til slutt medfører at bloggen slettes. Fredrikstad Blad omtaler også denne saken, også tatt kotakt med eier, Roger Meyer,  men han er natrulig nok ikke lysten på å kommentere saken. Hele styret til sjokoservice kan man se her.

Nå når Streisand-effekten er i ferd med å slå til for fullt, så har det kommet stadig flere blogger med kopi av den opprinnelige bloggen som ble truet til taushet. Flere av disse har i tillegg leita fram andre saker fra media som omhandler samme bakmann eller firma. NRK har også fattet interesse for saken, og har publisert en artikkel nå i kveld.

Tjomlids bloggpost bør leses.  «Xocai – en stygg historie om norsk sjokolademafia«.

«30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai distributør» er en annen post om samme sak, også denne republisert av Tjomlid siden den opprinnelige posten ble slettet etter trussler.

Trusslene mot den opprinnelige bloggen kom etter at bloggposten inntok førsteplass på Google når man søkte etter sjokoladen. Sjokolade-mafiaen nøyde seg ikke bare med å true bloggeren, men gikk like godt ut mot hele familien. Det ble publisert bilder, slektstre, kart, info om arbeidssted osv.  Her er en epost som «Morten» mottok fra sjokoservice:

Hei.

Som forening for norske Xoçai-medlemmer, har vi det siste året mottatt flere hundre sinte henvendelser fra våre medlemmer angående din blogg [anonymisert].no.

De aller fleste av våre medlemmer synes nok er nok iht. dine injurierende påstander om produktet og merkevaren Xoçai, selskapets MXI Corp. og selskapets representanter – hvor alt som har blitt skrevet på din blogg over lang tid nå er oversendt selskapets advokater i USA.

I den forbindelse har vi også på utallige oppfordringer blitt bedt om å redegjøre for din blogg og din person på våre nettsider, noe vi nå omsider har tatt til følge på bakgrunn av tilsendt informasjon.

Du kan lese mer om redegjørelsen på: http://www.sjokoservice.no

De siste ukene har vi som forening også mottatt en rekke eposter fra norske Xoçai-medlemmer, med vedlegg som følger nedenfor.

Ut fra hva vi har blitt fortalt, er denne informasjon i disse dager sendt ut til ca. 9.000 medlemmer bare i Norge, samt til alle dine arbeidskolleger i [anonymisert firmanavn].

Det er tydelig at noen har lagt ned et ikke ubetydelig arbeid ved å innhente disse opplysninger.

Hvilke personer som står bak, og hvorfor informasjon om din familie og bostedsadresse har blitt sendt ut til våre medlemmer på kryss og tvers i Norge skal ikke vi spekulere i, men i lys av den informasjon vi har mottatt regner vi med at sannsyneligheten er stor for at du kommer til å få en del henvendelser i ukene fremover fra mange norske Xoçai-medlemmer.

Med vennlig hilsen
foreningen Sjokoservice Norge

Her er den opprinnelige bloggposten som ble slettet etter trussler fra helsekostmafiaen som selger sjokolade.


Det har kommet nye typer sjokolade (Xocai) på markedet som sies å være sunnere enn de sjokoladene du får kjøpt i butikken. Denne typen sjokolade skal inneholde mye mer av antioksidanter enn ”vanlig” sjokolade, samt mange andre sunne stoffer. Er dette riktig og er det verd å bruke en formue på sunn sjokolade? Les de harde fakta her.

Produksjon av sjokolade
Sjokolade lages av kakaobønner, en av de fruktene som inneholder mest antioksidanter. Så derfor er det kanskje sunt å spise mye sjokolade. Men det må være mørk sjokolade med høyt innhold av kakao og lite innhold av sukker og andre stoffer for at det skal være litt sunnhet i dette. For å se hvordan sjokolade fremstilles kan du ta en titt på nettsiden til Nidar.

Xocai
En av de nye sjokoladene som er kommet på markedet heter Xocai (mxicorp.com) og det hevdes at den er mye sunnere enn vanlig sjokolade. Men det er vanskelig å finne ut hvorfor den skal være sunnere.

En av påstandene er at den er fremstilt på en ny patentert måte. Men de nettstedene som reklamerer for denne typen sjokolade (f.eks sjokosjokk.no) forteller ingenting om hvordan den fremstilles. Jeg har spurt flere av de som selger denne sjokoladen og fått noen svar. Men de forvirrer meg mer enn de oppklarer. De henviser til at sjokolade har blitt brukt som næring i mer enn 2 000 år, og at det er en grunn til at de fremstiller ny sunn sjokolade. Men de sier selv at de ikke bruker den fremgangsmåten som er blitt brukt i de 2 000 årene.

Kakaobønnen
Kakaobønnen er en bitter frukt som må behandles før den kan brukes i sjokolade. Derfor utviklet aztekerne en metode for å gjære kakaobønnen for å få bort noe av den bitre smaken, og tørke de slik at de kan brukes i næringsøyemed.

Xocai sier at de hopper over denne metoden for å ta vare på alle næringsstoffene. Samt at de bruker en patentert kaldpressemetode som er så hemmelig at ingenting kan fortelles om den. Ikke engang hvem som har patentet, eller hvem som lager den. Det finnes ingen informasjon om hvem det er som lager denne sjokoladen, patent nr. eller noe mer om selve fremstillingen av sjokoladen. Det eneste jeg har fått vite er at den produseres i Belgia, eller Canada? De er visst ikke helt sikre de som selger denne sjokoladen, for jeg har fått opplyst begge land som produksjonsland. Ikke alle er så hemmelighetsfulle se nettsidene til Nidar eller Kraft Foods for eksempler på hva produsentene av vanlig sjokolade forteller om sine metoder.

Varme
Selgerne av Xocai sier at kakaobønnen ikke blir varmebehandlet i deres sjokolade og at dette gjøres for å bevare mest mulig næringsstoffer. Men kakaobønnen er som sagt veldig bitter. For å gjøre den mer spiselig og for å fjerne eventuelle farlige mikroorganismer blir kakaobønnen varmebehandlet i prosessen frem til ferdig sjokolade. Når selgerne sier at de ikke gjør det er det to ting jeg stiller spørsmål ved:

  1. Hvordan fjernes farlige mikroorganismer i Xocai?
  2. Hvordan kan man lage sjokolade uten at massen blir varmet opp?

Ser man på sjokoladeprosessen ser man at det er mange steg fra kakaobønne til ferdig sjokolade. Og noe av det siste er jo å forme selve sjokoladen, dette gjøres ved at sjokoladen er flytende og helles over i former. Og for å få den flytende må man varme sjokolademassen opp. Så om de utfører såkalt kaldpressing eller ikke spiller egentlig ingen rolle, for de som lager sjokolade må varme den opp før eller siden likevel.

Sukker
xocaiEn annen påstått helsefremmende ingrediens i denne sjokoladen er sukker! – Men sukker er jo ikke spesielt sunt. Det hevdes at i denne sjokoladen er det brukt et mye sunnere sukker. På helsekakao.no står det opplyst at man bruker krystaller fra rå sukkerrør juice, naturlig stevia (denne påstanden er i ettertid fjernet fra nettsiden. Se utklipp til høyre hvordan nettsiden så ut opprinnelig) og krystallinsk fruktose.

Krystaller fra rå sukkerrør juice er helt vanlig rå sukker, sagt på en fancy måte. Ikke noe sunnere enn vanlig uraffinert sukker. Faktisk så er det helt vanlig sukker.

Naturlig stevia er en plante som inneholder 300 ganger mer søtstoff enn vanlig sukker. I følge Mattilsynet er det ikke lov til å bruke dette sukkeret i Norge, grunnet helsefare!!

Krystallinsk fruktose, det er det ingenting som heter, men fruktose i fast form kalles druesukker, og er heller ingen form for helsebringende sukker. I følge hjemmesiden til MXi i USA, har de ikke lov til å kalle sukkeret for noe annet enn sukker. Dette fordi det ikke er noe annet enn helt vanlig sukker. Ikke noe vidundermiddel der altså.

Antioksidanter
At antioksidanter er viktig er det ingen tvil om. Men det er ingen forskning som sier at du blir friskere jo mer antioksidanter du får i deg. (Se her hva Helsedirektoratet sier om antioksidanter). De forskjellige hjemmesidene som selger Xocai viser til en mengde forskning ang. antioksidanter. Eksempelvis fra forskning.no. Studiene man viser til er forskning på antioksidanter og sjokolade generelt, ikke denne ene typen sjokolade spesielt. Studiene konkluderer heller ikke med at det er sunnere å spise sjokolade enn for eksempel frukt og grønnsaker [1], [2].

Faktisk sies det i nevnte studier at det er riktig at det finnes sunne stoffer i kakaobønnen, men man blir feit av å spise sjokolade, så å markedsføre dette som slankesjokolade er skikkelig skivebom.

Det hevdes også at for å få like mye antioksidanter som det er i denne sjokoladen, må du spise enorme mengder med frukt eller grønnsaker. Ser man imidlertid på en Bocca sjokolade kan man lese at den inneholder 3 millimol pr 100 gram antioksidanter. Og overfører man det til en 6 grams sjokolade fra Xocai, inneholder den 0,18 millimol antioksidanter. Så kan man se på antioksidantlisten utarbeidet av professor Rune Blomhoff ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Listen viser at denne ene sjokoladebiten inneholder like mye antioksidanter som 10 druer!

Selgerne av Xocai har også funnet ut hva dagsbehovet ditt er av antioksidanter, og det er tilfeldigvis det samme som innholdet i 3 sjokoladebiter fra Xocai. Jeg har ikke funnet noe annet sted som sier noe om hvor mye antioksidanter du trenger hver dag. Bortsett fra hos de som selger denne sjokoladen da, men de vil jo ikke si noe om hvordan de har funnet ut det. Til sammenligning så sier Olympiatoppen at det ikke finnes entydig forskning som viser at det gir en helsegevinst å ta ekstra antioksidanter.

Helseeffekter
Så langt er det påvist at denne sjokoladen ikke inneholder noe som er mer sunt enn det som finnes i andre sjokolader, kjøpt i hvilken som helst butikk. Xocai prøver ved hjelp av massiv markedsføring, flotte bilder, fancy forskning og udokumenterte påstander å påvirke mennesker til å tro at dette er et vidundermiddel. Noe det ikke er. Er du fremdeles ikke overbevist om at dette er sjokolade akkurat som alle andre, så har jeg sett på næringsinnholdet og ingrediensene i denne sjokoladen, og på ”vanlig” sjokolade. Innhold av energi, protein, karbohydrat, fett, fiber og fyllstoffer er tilnærmet likt for samtlige sjokolader jeg har funnet som har minst 70 % innhold av kakao. Den er til og med merket med advarsel til allergikere på akkurat samme måte som ”vanlige” sjokolader. Altså at den kan inneholde melk, spor av nøtter og hvete.

Fremdeles ikke noe vidundermiddel å spore. De har riktignok brukt både acaibær og blåbær for å øke (?) mengden av antioksidanter i sjokoladen. Som det tidligere er skrevet om på 10min.no så er det svært tvilsomt om dette gir noen helseeffekt. Innholdet av acaibær i pulverform uansett mindre enn 3 %, og innholdet av blåbær er mindre enn 1 %.

Markedsføring
Markedsføringen av denne sjokoladen går gjennom en pyramideformet organisasjon som kalles nettverksmarkedsføring. Kort fortalt går det ut på at en person verver venner og kjente inn i pyramiden, og han på toppen tjener grovt på det alle nedover i pyramiden legger igjen av penger på dyre abonnentsløsninger som er veien å gå for å få kjøpe denne påståtte helsesjokoladen. De som driver med dette har også fine og flotte hjemmesider, de holder kurs, foredrag og møter om produktet og hvordan du skal overbevise venner og kjente om at dette er det vidunderproduktet de hevder det er. De kan vise til masse artikler i forskningsforum, mange brukeruttalelser, og generelt bare positiv omtale av produktet. Men de kan ikke dokumentere en eneste påstand, i alle fall ikke slik loven krever. Som er gjennom vitenskaplige studier og tester.

Det er flere ting de ”glemmer” å nevne. For eksempel at denne sjokoladen ikke er lov å selge i Norge. I følge Mattilsynet er det ikke lov å selge produkter som inneholder stevia. Påstandene fremsatt i markedsføringen bryter også Legemiddellovens § 20 som sier: “Det er forbudt i reklame (…) direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff (…) som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.” I en e-post fra en rådgiver i Legemiddelverket bekreftes det at påstandene på nettsiden er i strid med Legemiddelloven.

Markedsføringsloven brytes også. §13 sier; “Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.”

Kostnader
Denne sjokoladen er utrolig dyr. I butikken koster en Premium sjokolade fra Freia ca 20 kr. Det er for en plate på 100 gram. Xocai koster ca kr 10,- for en plate på 6 gram. Det er en forskjell på 830 % !! ( 20kr /100=0,2 kr pr gram, 10kr/6=1,67 kr pr gram, 1,67/0,2=8,35). Ettersom en bit koster kr 10,- vil det koste deg kr 30,- pr dag eller kr 900,- pr måned. De som pusher denne sjokoladen mener altså at det er en god ide å bruke 900 kroner pr. måned på sjokolade. Hver eneste måned hele året.

Konklusjon
Min konklusjon er at dette ikke er noe annet enn en helt vanlig ordinær sjokolade. Dog produsert på en hemmelig mystisk måte, og inneholder forbudte og potensielt farlige stoffer. Den er grovt overpriset, har ingen positiv dokumentert effekt på helsen, er laget kun for å tjene penger på godtroende kunder og har absolutt overhodet ingen legende, slankende, forbedrende eller ytelsesøkende effekt. Markedsføringen bryter flere Norske lover, i tillegg til flere europeiske.

Dette er en utspekulert og slem måte å selge et produkt på. Ved å love helbredende virkninger kan mennesker med alvorlig sykdommer tro at å kjøpe, og spise, denne sjokoladen vil de bli friske. Og dermed kan noen kanskje slutte med livsviktige medisiner til fordel for denne sjokoladen. Vil noen virkelig ha et liv på samvittigheten for noen få kroners skyld?!

Men, er du glad i sjokolade. Og spiser det av den grunn sjokolade er laget for; nytelsens skyld. Ja da synes jeg du skal gå i butikken og kjøpe akkurat den sjokoladen du liker aller best. Ikke abonner på noe lureri en tante kommer og skal prakke på deg. Kjøp noe du vet hva er, som er nøye kontrollert, og som du kan spise når du vil. Ikke fordi du må, men fordi du har lyst. Sjokolade gjør deg ikke friskere, raskere eller til ett bedre menneske, men fy så godt det er…


Da er det vel bare å sette seg ned å vente på trussel om søksmål fra Sjokoladeservice og MXi i USA. Håper jeg mottar akkurat de samme trussler som «Morten», med slektstre og det hele…

For å få blogger og nyheter høyere opp på ranking hos søkemotorene, så er det viktig at flest mulig lenker til blogger og nyheter med samme innhold.

.

Lenker til andre som poster eller skriver om samme sak

Tjomlid – Xocai, en stygg sak om norsk sjokolademafia

Gunnar Stavrum – Kamp mot sjokolademafia

The Sydney morning herald – Sweet schemes: the great chocolate rip-off

NyeNyheter – Kritikk av helsesjokolade fører til dårlig helse

Dagbladet – Bloggere ble truet med millionssøksmål etter å ha blogget om «helsesjokolade»

Fri Tanke – Trakassert av sjokolademafia

NRK – Fikk trusler etter kritisk artikkel om «helsesjokolade»

Nettavisen – Skrev kritisk om «helse-sjokolade» – trues med millionkrav

http://fitnessbloggen.no/xocai-ytringsfrihet-mot-sjokolademafiaen/





Jula, høytiden som kristendommen kapret

31 12 2011

Aller først kan vi jo slå fast at det ikke fins noe i bibelen som heter jule-evangeliet. Det som omtales som jule-evangeliet er Lukas evangelium kapittel 2, 1 – 20. Bibelen forteller heller ikke noe som helst om julefeiring, eller feiring av Jesus. Ordet jul fins heller ikke i bibelen. Den tidlige kirken feiret da heller ikke jul, det er en tradisjon som har kommet til i ettertid.

De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske festene – skikker som i hovedsak dreier seg om mat og drikke, feks juleøl. Fra Harraldskvadeti i heimskringla har vi den eldste skriftlige referansen til julefeiringen. Skalden torbjørn Hornkløve diktet dette til ære for Harrald Hårfagre en gang før år 900 etter vår tidsregning (evt.)

Norrøn:

Úti vill jól drekka,
Ef skal einn ráða,
Fylkir enn framlyndi
Ok Freys leik heyja;

Moderne norsk:

Jule drikker han ute
om han ene får rå,
den framlynte fyrste
og leiker Frøys leik;

.

julebukkLitt før jul så dumpet jeg tilfeldig innom en blogg hvor jeg leste en post hvor en etter beste evne forsøkte å hevde at jula og de element vi forbinder med jul har kristen bakgrunn. I mine øyne var det et relativt dårlig forsøk, selv om en del bærer preg av å erkjenne en del faktiske feil ved det som legge til grunn for den kristne julefeiringen. Julefeiringen slik vi kjenner den i Norge er et resultat av synkretisme (religionsblanding), hvor man har satt sammen ulike elementer fra førkristen tradisjon/religion, og kristendommen.

De som ikke er kristen, har kanskje opplevd å få spørsmålet «hvorfor i alle dager feirer du jul, du er jo ikke kristen?» Dette er et historieløst spørsmål, og i mine øyne er det en trist illustrasjon på noe som minner litt om historeforfalskning.

For det første er det ikke mulig å fastslå dato, eller årstall for Jesus fødsel ut fra bibelen. Vår tidsregning ble “oppfunnet” av munken Dionysius Exiguus (Dionysius den stutte)  i år 525 evt. (noen steder nevner år 533 evt.) Det er Dionysius Exiguus som har gitt oss uttrykket «Anno Domini«, eller oversatt til norsk » i det herrens år».  Professor Joseph A. Fitzmyer ved “Biblical Studies at the Catholic University of America” medlem av “Pontifical Biblical Commission“, og tidligere leder av “Catholic Biblical Association” – skriver følgende om Jesus fødsel i den katolske kirkes offisielle kommentar om det nye testamentetii : – “til tross for at vi ikke kan fastsette årstall for Jesu fødsel, så kan vi med sikkerhet si at det ikke skjedde i år 0. Den kristne tidsregningen er basert på en feilaktig utregning av Dionysius Exiguus”.

Sammenligner man ulike historiske kilder med beskrivelser fra bibelen, så oppdager man raskt at det er flere motstridende moment. Den norske wikipediartikkelen om tidspunkt for Jesu fødsel beskriver noe av dette, og en litt mer utfyllende variant finner vi i den engelske delen.

Jesus fødselsdag

Det tidligste skiftstykket som omtaler noe som kan tolkes i retning av Jesus fødselsdag iii, er datert 200 evt.. Clement av Alexandria nevner da datoen 20. mai. – 19. og 20 april er nevnt av andre. Dersom man tar utgangspunkt i bibelen og beskrivelsene i Lukas evangeliet, så må man ut fra beskivelsen av hyrdene konkludere med at dette ikke fant sted om vintereniv v. Det er svært lite sansynlig at gjeterne sov utendørs på denne tiden av året.

De tidligste kristne feiret Epiphania vi, det er gresk og betyr «tilsynekomst» eller «åpenbaring» . Det er den eldste av alle kristne festdager og den ble feiret til minne ikke bare om Jesu fødsel, men også om hans dåp i elven Jordan. Datoen for denne feiringen var 6. januar.

Da kirken i Roma på 300-tallet flyttet denne datoen til 25. desember, så var det ikke alle som gikk med på dette. Menigheten i Jerusalem innførte ikke disse forandringene før etter år 450, og den Armenske, den Ukrainske og den ortodokse kirken lengre øst har aldri gått med på denne endringen. Her feirer man fremdeles jul den 6. januarvii. Flere hevder altså helt feilaktig at årsaken til dato for julefeiring i øst har sammenheng med den gregorianske kalenderen.

6. januar er da også 13. dags jul, eller de hellige tre kongers dag, eller Epiphaneia som er det opprinnelige navnet. Erkebiskopen i Konstantinopel, John Chrysostomviii, bestemmer i år 387 at 6. januar, som nå var blitt en ledig helligdag pga flyttingen til 25. desember, skulle brukes til å feire de vise menn som kom med gaver til Jesus.

De 12 hellige dager (egentlig 12 netter og 13 dager) fra Romerrikets Saturnalia som var fastsatt ved lov fra år 47 fvt. passet på en «merkverdig» måte inn i det hele, og fra nå av var dette de 13 juledagene. Disse dagene ble offisielt tatt opp som en del av den kirkelige feiringen under konsilet i Tours i år 567. Her bestemte man også at advendt skulle være en tid for faste og forberedelser. Den føste kjente beskrivelsen av slike forberedelser har man fra Saragossa i år 380 evt., hvor det slås fast at ingen fikk være fraværende i kirken. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Advent ble da sagt å være starten på kirkeåret, og tidligere nevnt, så ble dette offisielt i år 567. Til å begynne med så var det 5 søndager i advent, men dette ble redusert til 4 søndager av pave Gregor VII en gang mellom  år 1073 og 1085.

Tor Åge Bringsvær skriver mer om 13. dag jul her. http://web2.gyldendal.no/toraage/artikler/helligetrekonger.html

25. desember

Det er ingen tilfeldighet at man i kristendommen har lagt Jesus fødselsdag til den 25. desember. Det fins flere førkristne fester som ligger rundt tiden for vintersolverv. I det nordlige og germanske Europa feiret man jul og i sør feiret man Saturnaliaix og Dies Natalis Solis Invict. Mange av de tidlige religionene tilba sola, og feiring av denne livgivende kraften var en del av religionene.

Jeg har ennå ikke funnet noen som på en god måte beskriver alle faktorene som spiller inn i forhold til denne datoen, men opp gjennom historien har det vært gjort en rekke endringer. Jeg skal forsøke å peke på noen av dem. Hvis noen har kommentarer, rettelser, referanser til kilder, m.m., så er jeg takknemlig for innspill.

John ChrysostomEn av de aller første sikre kildene for 25. desember har vi fra erkebiskopen i Konstantinopel (øst-kirken), John Chrysostomx, som i år 386 (noen nevner 387) fastsatte 25. des som Jesus fødselsdag på den julianske kalenderen. Fra før av feiret man «Dies Natalis Solis Invicti», eller fødselen til den ubeseirede sol. I dette begrepet lå det egentlig flere solguder, slik at på den 25. desember så feiret man flere solguder, El Gabal (den syriske solguden), Sol (verneguden) og Mithras.

Da keiser Julius Caesar innførte den julianske kalenderen i år 46 før vår tidsregning (fvt.), så passet 25. desember godt overens med vintersolverv, men i løpet av århundrene så har denne datoen forandret seg. Årsaken til at vintersolverv flytter seg er forskjellen i lengden på et kalenderår og et tropisk år. Da pave Gregor XIII i år 1582 bestemte at kalenderen skulle reformeres, så hadde vintersolverv flyttet seg til 12. desember. Pave Gregor XIII tok utgangspunkt i 325-konseliet i Nikeaxi, og gikk dermed glipp av de tre dagene som hadde påløpt mellom år 46 fvt. og 325 evt. Dermed havnet vintersolverv på 22. desember, og ikke 25. desember som tidligere.

Saturnaliaxii er en annen førkristen feiring som ligger til tiden rundt vintersolverv. Saturnalia ble introdusert rundt år 217 fvt., og ble gjort for å øke borgernes moral etter et knusende nederlag mot phunerne (Karthago). Hannibal (han med elefantene) hadde nok en liten finger med i spillet her. Feiringen av Saturnalia varte fra 17. desember til 23. desember. Den 23. desember gav man også gaverxiii til hverandre, ikke ulikt det vi gjør i dag. Wikipedias engelske artikkel om vintersolverv inneholder en liste over festivaler som er knyttet til denne datoen. Noen av dem som nevnes her er samiske Beavie hvor solgudinnen ble tilbedt, jødenes Hanukkah, og gammelgermanske Yule.

Jul og Christmas

Her i Norden har vi beholdt det gamle navnet på høytiden, Jul. Hvor ordet stammer fra er man ikke helt sikker på, men det fins flere teorier på dette. Tidligste bruken av ordet man kjennet til er slutten av 800-tallet. Første gang ordet jul er nevnt i skrift er i diktet Haraldskvæda av hirdskalden Tormod Hornklove, der det er tale om “at drikka jol a midjum vetri uk skola til ars ok fridar.”xiv Dette kan oversettes til noe slik som “Ute (på havet) vil han (kongen) drikke jul… og ta opp Freys lek.“

Det er ikke enighet om hva ordet egentlig kommer av, og det er flere teorier på dette. Men ingen av disse har kristne røtter slik som christmas. På gammelengels er ordet for Jul Cristes Maesse. Tidligste daterte bruk av dette ordet er år 1038. Fra 1131 finner vi Cristes-messexv. Det vi med sikkerhet kan si er at ordet jul ikke har noe med kristendom å gjøre.

Lussi langnatt

Vi har også mange eksempler på hvordan kirkens helgendager overtok plassen for eldre forestillinger. Luciafeiringen er et godt eksempel på det. Natten til 13. desember ble regnet som årets lengste og mørkeste. Å ferdes ute den natten var ingen spøk, hverken for mennesker eller for dyr, den hadde noe skummelt over seg. Lussi var tenkt som en kvinne, oftest ond, en slags kvinnelig demon som kom kjørende eller ridende om natten. I Norge var natten spesielt farlig, for tradisjonen sa at i denne natten drev de avdødes ånder, Åsgårdsreien, sitt spill.

Utover i middelalderen ble lussetradisjonen blandet med den kristne Lucia-legenden. Her ble navnet tolket som av lux = lys, og lys ble brukt i feiringen. Den mørkeste og lengste natten ble omformet til en lysfest knyttet opp mot legenden om den unge kvinnen Lucia som led martyrdøden på Sicilia ca år 300. I Norden ble det gjort vesen av at hennes helgendag falt i desember, og hun ble knyttet til vintersolhverv og lysfeiring.

http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1039614833.67

Nissen

Hva så med nissen? Ordet som vi bruker her hjemme kan ikke kobles mot kristendom på noen som helst måte. Den tradisjonelle norske eller nordiske nissen xvi xvii er ikke den samme som Santa Claus eller father Christmas. Pga komersiell og kulturell påvirkning så har nok vår nisse blitt mer og mer lik den amerikanske nissen som ble lagd av Haddon Sundblom i 1931 for Coca Cola. Nissen (han som sier HO HO HO) som barna kjenner i dag er nok en blandingsrase som er resultat av evolusjon. Litt fra St Nicolas, litt fra den nordiske nissen (Sundblom) og en del amerikansk komesrialitet.

Juleribbe

Å spise kjøtt fra gris til jul kan spores langt tilbake i tid, og man mener at dette kan ha sammenheng med ofring til ære for Frøy og grisen Gullinbuste.

Julebukk

Julebukk er et begrep med røtter i norrøn juletradisjon og bondekultur. Julebukk var dels navnet på den geitebukken som ble slaktet til jul, antakelig for å få et godt år, dels navnet på en halmfigur som fremdelses i dag brukes som julepynt. En av de hedenske julelekene var julebukk. Julebukken er trolig en overlevering fra den tiden da man dyrket guden Tor, siden julebukken av og til ble utstyrt med en trehammer, og leken gikk ofte ut på at en død bukk ble levende igjen, slik som bukken til Tor ble. xviii I Finnland så kalles julenissen for “joulupukki”, noe som betyr Julebukk…

Juletre

Dette er en tradisjon som ikke kom til Norge før på slutten av 1800-taller, men det ble ikke vanlig her før på litt utpå 1900-tallet. Man antar at juletreet har sine røtter i europeisk førkristen kultur. Da som symbol på det eviggrønne og fruktbare. Det trekkes også linjer mot Irminsul, Tors eik og Yggdrasil xix

Andre mener at tradisjonen med det eviggrønne tre stammer fra Nimrod og det gamle Babylon. Nimrod er omtalt som en meget ond person, og i enkelte kristne miljø mener man at dette er satan. Etter Nimrods død, grunnla Semiramis (Nimrods mor og kone!) en falsk Messias som senere ble anerkjent av mange hedenske relgioner. Hun påsto at et full-vokst eviggrønt tre sprang ut fra en død trestubbe, dette symbolisere nytt liv hos den døde Nimrod. På hans bursdag, ville Nimrod besøke det evigrønne treet og etterlate gaver ved det. Nimrod hadde bursdag 25. desember.

I bibelen er Nimrod såvidt nevnt, men i andre skrifter som ikke ble tatt opp som en del av bibelen er han ofte omtaltxx xxi xxii. I bibelen (Jeremia10, 2-4) kan man lese følgende:

Så sier Herren: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem. For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt.

Her advarer altså bibelen mot bruk av et tre som hugges i skogen, festes til en fot, og pyntes med sølv og gull, trolig med henvisning til hedenske ritualer og tradisjoner.

Juløl

Juleøl har stått svært sentralt i julefeiringen siden hedensk tid. Da drakk man jul, det var en rituell minnedrikking av juleøl. Man drakk til ære for de norrøne gudene og døde venner. Først drakk man Odins skål for seier og makt til kongen, så kom Njords og Frøys skål for godt år og fred.

Mange drakk en skål for Brage etterpå. Dette er var en helteskål – en skål for den gjeveste, og ved denne skålen var det skikk å avgi løfter om storverk.

Hvor sentral del av julefeiringen juleølet var, får man godt illustrert ved å se på eldre primstaver. Julas start var symbolisert med et drikkehorn som vendte opp. Mens et drikkehorn som vendte ned symboliserte slutten på jula.

primstav med drikkehorn som symboliserer jul

Håkon den gode (sønn av Harald Hårfagre, 918 – 961), ble sendt til England av faren da han var 10 år gammel for å gå på skole og oppfostres av kong Adalstein. Håkon ble skolert i statsmannsskikk, militær ledelse, politisk strategi og kristendom. Da Håkon vendte tilbake til Norge hadde han ambisjoner om å kristne landet, og han hadde med seg en egen biskop. Fra sagaen om Håkon kan vi lese følgende:

Kong Håkon var en god kristen da han kom til Norge. Men hele landet var hedensk, og det var mye bloting blandt mange stormenn, og han trengte vel tl hjelp og vennskap hos folket, og derfor valgte han å la det være hemmelig med kristendommen, men holdt da søndager og fredagsfaste. Han gjorde det til lov at jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte. Før hadde juleholdet tatt til hokunatt, det var midtvintersnatt, og så holdt de jul i tre netter. Han tenkte seg at når han hadde fått fast fot i landet og hadde lagt hele landet trygt under seg, så ville han komme fram med budet om kristendom. Han gjorde det først slik at han lokket de menn som var hans beste venner, over til kristendommen, og fordi han var så vennesæl, var det mange som lot seg døpe, og andre holdt opp å blote. Han var ofte lange tider i Trondheimen, for der lå landets største styrke. Da nå kong Håkon trodde han hadde fått støtte nok av noen stormenn til å få fram kristendommen, sendte han bud til England etter en biskop og noen andre prester, og da de kom til Norge, gjorde kong Håkon det kjent at han ville by kristendom over hele landet. Møringene og romsdølingene sa de ville gjøre som trønderne. Kong Håkon lot nå vie noen kirker og satte prester til dem.”

I ettertid er historien om Håkon skildret slik at han gikk tilbake til norrøne skikker, årsken til dette er trolig de detaljerte beskrivelsene i heimskringla. Håkon var i Trøndelag og besøkte Sigurd jarl. Han var med Sigurd og møtte høvdingene i trøndelag, først på Frostatinget der han kom i krangel med med høvdingene. Så kom Håkon til høstblotet på Lade, der han drakk Odins skål, men han fikk sneket seg til å gjøre korsets tegn over drikkehornet. Men på juleblotet på Mære (Sparbu NordTrøndelag) gikk det helt galt, da han måtte drikke alle skålene uten korsets tegn, og til og med spise noen biter med hestelever. Dette blir av sagaforfatterne tolket som at han hadde frasagt seg kristendommen.

Fra historien om Håkon den gode ser vi hvor sterkt midtvintersblotet var befestet, og i Snorres saga kan vi lese følgende:

Han gjorde det til lov at jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte. Før hadde juleholdet tatt til hokunatt, det var midtvinternatt…

Det var først med Olav Tryggvason at man greide få å slutt på blot og drikkeoffer. Eller rettere sagt, kirken godtok drikkelaget ved å godta at man kom sammen i navnet til en helgen. Kirken overtok mye av hedenske skikken, og videreførte den som sin egen.

Den rituelle øldrikkingen var altså en viktig del av den norrøne julefeiringa. Skikken var så hard befestet at det var umulig for kongen å få stormennene til å gi den opp, og således levde den videre i kristen tid. Dette kan vi lese om i kristenretten i den eldre Gulatingsloven, og i tilsvarende påbud i den eldre Frostatingsloven. Alle bønder som hadde seks eller flere kyr skulle brygge juleøl og holde julegilde. Det var bestemt at det til jul skulle brygges øl av ett mål malt for hver som bodde på gården, og at julen skulle vare så lenge ølet rakk. En annen bestemmelse gikk ut på at det skulle brygges øl av en mengde malt som tilsvarte vekten av husbonden og husfrua. Dersom vekten av husbonden og husfrua var omtrent160 kg tilsvarer dette 1000 liter øl. Straffen var hard for dem som ikke brygget øl til jul.

I Olav den helliges saga kan vi lese flere steder at Olav truer bøndene på livet for å få dem til gi opp det tradisjonelle juleblotet. Her er et stykke fra del 3 av sagaen:

“Kongen klagde på bøndene, og sa de hadde hatt midtvintersblot. Olve svarte og sa at bøndene var uskyldige i dette. Vi hadde julegjestebud, sa han, og samdrikkelag rundt omkring i bygdene. Bøndene lager ikke til så knapt til julegjestebudet at det ikke blir mye til overs, og det holdt folk på å drikke lenge etterpå, herre. Mære er et stort sted, og der er det store hus, og det er store bygder omkring, og folk synes det er moro å drikke mange sammen der.

Kongen svarte ikke stort, men han var nokså stiv, han mente han visste noe annet og sannere enn det de nå kom med. Kongen sa bøndene kunne reise hjem igjen. Jeg skal nok få greie på hva som er sant, sa han, enda dere nekter og ikke vil gå ved det. Men hvordan det nå har vært hittil, så gjør iallfall ikke slikt oftere.”

ii – Addison G. Wright, Roland E. Murphy, Joseph A. Fitzmyer, “A History of Israel” in The Jerome Biblical Commentary, (Prentice Hall: Englewood Cliffs, NJ, 1990), s. 1247

xxi – Japhet, Sara, I and II Chronicles: A Commentary

xxii – Sparks, James T., »The Chronicler’s Genealogies





www.uv-jakt.com – side om fridykking og uvjakt

7 04 2010

Jobber med å få på plass en nettside om fridykking og uv-jakt. Adressen til denne siden er www.uv-jakt.com

uvjakt, fridykking og uv-jakt





Skifotograf i dag…

24 02 2010


Junior hopper på ski, og jeg knipser. Fin arbeidsfordelig🙂








Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.