Kuling på Hustadvika

..

..

Dårlige vibber….

Tok noen bilder i dag for å undersøke om jeg kunne se forskjell i skarphet på bilder tatt med vanlig lukker, og bilder tatt med “mirror up”. Jeg greide å se at det var forskjell, men den var på langt nær så voldsom som det jeg opplevde når jeg tok bilder av isklokkene i bekken her om dagen.

Jeg tok bilder med stativet i forskjellige posisjoner, helt utslått, sammenslått og lavt, beina langt ut osv. Det var en stilling på stativet som utmerket seg som dårlig, og det var med beina helt stekt ut og ut til sidene. Men det som gav mest vibrasjoner var når panoreringsskruen på hodet ikke var skikkelig strammet til.

Det er hele 5 skruer for regulering og festing av kamera som kan være kilde til vibrasjoner. Først den som kamera festes med. Denne kan være vanskelig å få strammet skikkelig, særlig når det er kaldt ute. Så er det de to armene som regulerer selve hodet. Men disse er lette å stramme til skikkelig siden de har lange armer. Skruen for å låse panorering kan tydeligvis være en liten luring. Om denne ikke er strammet skikkelig, så er det rom for at kamera kan vippe litt fram og tilbake. For å unngå dette så må jeg stramme den skikkelig til. Til slutt er det den lille skuen som låser midtsøylen fast, også her er det rom for litt slake om jeg har slurvet med å skru skikkelig til.

(Jeg har ikke et Acratech Ultimate Ballhead slik som på bildet her, men jeg vil gjerne ha……)

Jeg har søkt litt på ulike sider, og funnet ut at det er en og annen fotograf som melder om vibrasjoner ved bruk av nettopp stativet Manfrotto 190. Her er et par av utsagnene som jeg har funnet. Det fins selvsagt mange som taler disse tvert imot.

• “I have noticed slight vibration issues when shooting at 200mm +. The mirror slap on my 20D causes a vibration in the tripod which takes about 2 seconds to calm down.”
• “I bought a new 190 here and I’ve found that the thing vibrates like a tuning fork.”

På siden til Tom Hogan er det en sak som er en liten tankevekker. Her er et utdrag fra siden:

Here’s the usual sequence that most photographers go through in getting to a stable platform:

• First they try handholding. Eventually, they realize that their results aren’t as sharp as those of others.
• So the next step is to work on improving technique. Elbows get tucked, the camera is braced against stable objects, they stop holding their breath, etc. But that doesn’t solve every problem or work in every situation. And it certainly doesn’t always work for very long lenses.
• Next comes VR. After all, it’s designed to take equipment movement out of the shot. It does, but it’s not infallible, nor does it solve every problem, especially as you start trying to take two-second shots of waterfalls to get milky water action.
• Now we find our photographer at the store buying a tripod. It’s one of those low-cost tripods with braces between the legs (that’s gotta make it stable, right?) that weighs a couple of pounds and has nice looking aluminum legs (US$75). This solution seems to help with the middle focal lengths, at least. But eventually the bottom section of one of the legs gets a bit bent and doesn’t collapse back into the other sections easily. And with long or heavy lenses, the head “creeps” when the camera is pointed downward. The whole thing shakes in the wind, and you can’t get down to ground level for shots. In fact, the photographer finds that they’re spending way to much time fighting the tripod rather than taking pictures.
• Since it seemed the light legs had to be part of the problem, the next step is buy a heftier pod (US$125 min; US$200 spent so far). That usually turns out to be one of the classic Bogen legs (3021 is popular; these days also the 3001) with the two handle pan/tilt head. This solves one of the problems: the bottom leg section doesn’t get bent with use. And used correctly, it solves the basic stability problem, as the 4-pound weight and sturdy legs at least give the whole thing a solid base. But now the problem seems to be that our photographer is constantly fiddling with the head (pan/tilt heads were designed for video cameras, not still cameras). Getting the camera level becomes a chore. Getting a scene locked down doesn’t always work the first time, either (that head sag, again).
• So we start the procession of the heads (US$50, US$75, US$125, US$200, plus eventually some proprietary quick plates at US$25 or US$50 each; US$700 spent so far). The first attempt at a new head will usually be a “better” variant of what they had, or perhaps a very small, cheap ball head. Neither will fix the problems our user has, and the primary problem will still be getting the camera level quickly, so the next head is usually the “pistol grip” type, because it seems to be “faster.” Problem still not corrected (and verticals are now a bit of a problem), so we start the ball head parade. The first “decent” ball head will be one of the Manfrotto (Giotto) heads, perhaps with a built-in plate system of some sort. That starts to work better, but the photographer still finds that the camera moves a bit when they turn the knob to lock the ball. And some of the plate systems have just enough slop in them that the compromise the stability of the entire system (another problem is that few of them “grip” the camera bottom in ways so that they can’t be turned; they eventually work loose and end up marring the camera bottom’s finish). So we try another, larger ball. Still, our prototypical photographer doesn’t “go all the way” just yet because it seems ludicrous to spend US$350 on a head that mounts onto a set of US$125 legs, right?
• The legs are starting to make their shortcomings known. They don’t let you get down to ground level (or, if you’ve got the Bogen with the “trick” centerpost, the stability isn’t great in some positions). And the whole concoction is starting to get a bit on the heavy side (depending on the legs and head, perhaps as much as 7 pounds). So a set of Gitzo carbon fiber legs is next on the list (US$550; US$1250 spent so far). Upon acquisition of decent legs, it immediately becomes clear that the head is the sole remaining problem point, so…
• Our photographer breaks down and buys a Kirk, Really Right Stuff, Markins, or an Arca Swiss ball head (US$350 plus US$100 or more for plates; total spent: US$1700 or more). A few folk take a short detour here and buy something like the Linhof Profli II ball head (US$250). And they find that that head fixes every problem except one: the darned thing won’t stay firmly screwed onto the legs without using Locktite on it.

So, for more than the cost of one pro grade Nikkor (with filters and a new case to put it in) the photographer can finally see the quality of their lenses.

Or…you could just skip all the intermediary steps and buy the final solution first.

Nåvell….

Jeg får vel bare begynne å lete etter stativ og hode med det samme…..

No one provokes me with impunity….

..

..

Vågakallen

Bildet er fra sommerens tur til Lofoten og Vesterålen. Havstykket Hølla i forgrunnen, så er det en del holmer og skjær utenfor Svolvær og Kabelvåg.

Vågakallen … er en av kjempe blant Lofotveggens tinder og troner nesten 1000 meter rett opp med Henningsvær i havet utenfor. Vågakallen er ett seilemerke full av myter og dramatikk spunnet rundt seg og alle førstegangsreisende til Lofoten må ta av luen og hilse pent på. Bildet viser at her hilses og bukkes det pent….

Ny blits – Nikon SB800

Endelig kom den i hus, den nye blitsen min. Etter å ha lest på flere forum, tester og nettsteder, så var jeg ikke i tvil om at jeg burde satser på denne blitsen først som sist. Jeg får heller kjøpe et par rimelige i tillegg siden. Hva jeg da lander på er jeg ikke sikker på, men det er ikke utenkelig at jeg kjøper et par Vivitar 285HV. Over dammen hos B&H Photo så koster disse rundt 500 kr stk. Eller 1/6 av hva SB800 koster.

Jeg er helt og totalt nybegynner når det kommer til kunstig belysning i foto. Jeg har alltid vært av den mening at naturlig lys er det beste, men ettersom jeg har begynt å se i retning av portrettfoto, så har dette forandret seg. Før et det i hovedsak natur det har dreid seg om, og når jeg har tatt bilder av fjell og daler, så har blits vært unødvendig.

Det har blitt en del timer foran skjermen for å lete etter nettsider med dugelig informasjon, og jeg har saumfart flickr på jakt etter bilder som jeg liker, og som er tatt med blits. Har funnet en god del, og enkelte legger heldigvis ut bilder av oppsettet. På youtube er det også en og annen godbit å finne. Slik som denne.

Utålmodig som jeg er når jeg får nye ting, så måtte jeg ut for å knipse noen bilder med blits før jeg hadde lest noe særlig i manualen. Det ble flere småturer inn for å lese manual. Bl.a så fant jeg ut at for å få tilgang til den ekstra menyen på blitsen, så må man holde inne knappen noen sekunder. Her inne kan jeg sette lys på LCD-panelet, kontrast, pluss at jeg må hit for å sette blitsen i remote-modus.

Mens mellomstemann var på fotballtrening, så tok jeg med meg fotoutstyret inn i gymsalen på skolen. Her slo jeg av alle lysene og lekte meg med blits. På bildet over så har jeg satt blitsen på kamera til 1/8 og den jeg holder til 1/128. Det ble en del løping fram og tilbake siden jeg brukte selvutløser, noe som resulterte i mange uskarpe bilder. Men dette er et av dem som ikke ble så ille i så måte.

Når jeg har skaffet meg en ny duppeditt, så går det ikke lang tid før behovet om tilleggsutstyr melder seg. I dette tilfellet så var jeg jeg vel klar over at det er en del ekstra remedier jeg må gå til anskaffelse av. Et stativ til blits, hvit paraply, liten softboks, holder til paraplyen med blitsfeste på, trådløse triggere, reflektorskjerm, hvit og sort bakgrunn, synkkabler, osv….. Kjøper jeg et par Vivitar 285HV så må jeg ha stativ, paraplyer, bokser osv til disse også. Hmmm, det tuller på seg.

Jeg har lest gjennom en del tråder på ulike diskusjonsforum, og her kommer det fram at 2. generasjon av Vivitar 285 ikke er helt til å stole på. Det er mange som melder om at blitsen ikke fungerer i det hele tatt selv om den er ny. Billigblitsen som anbefales ser ut til å være Sunpack 383. Denne har omtrent samme lysstyrke og funksjonalitet, i tillegg til at hodet kan roteres. Prisen på en ny Sunpak likker på 450 kr hos bhphoto. På strobist sitt diskusjonsforum på flickr er det noen tråder som går på akkurat dette.

Sunpak 383 vs Vivitar 285 HV
Sunpak 383 or Vivitar 285HV?

Egentlig er det bare å droppe innom forumet til strobist, og så søke på den blitsen man lurer på. Det later til at det aller meste er diskutert her fra før av. I tillegg til forumet her så kan man ta en titt innom siden til Gisle Hannemyr, han har gått litt grundigere til verks når det gjelder blitssystemet til Nikon. Nyttig for en som er fersk som meg. Hannemyr har også en side som omhander radiotrigger til blits.

Noen lenker

• Strobist.com
• Strobist pool på flickr
• One strobe pony
• Strobist Norway
• Nikon CLS
• Nikon SB-800 Flash With Softbox

Uskarpe bilder, og dårlig stativ(hode)

Kom meg mye seinere avsted og ut på tur enn det jeg hadde planlagt. Det resulterte i en del bilder tatt i skumringen, med de utfordringer det innebærer. Jeg gjorde en svært så nyttig erfaring i forhold til stativ og stativhode.

Når jeg skulle sjekke resultatet på de første bildene som jeg tok, så oppdaget jeg at disse var uklare. Tenkt først at det kanskje kunne være at underlaget, elvegrus, som var problemet og at stativet hadde seget. Slo ut stativbeina og sørget for at underlaget var hardt, men allikevel var bildene uskarpe. Satte utløseren på MUP modus (mirror up), noe som gav umiddelbart resultat. Som de to bildene under illustrerer så er det dramatisk forskjell. En meget nyttig erfaring…..

Lukkertid på begge bildene er 25 sek, blender f/11, ISO 320 og brennvidde er 170 mm. Den eneste forskjellen er at det øverste bildet et tatt med utløser stilt på MUP, mens det på bildet under er brukt selvutløser med 2 sek forsinkelse.

Stativet som jeg bruker er et Manfrotto 190DB som jeg har hatt i 15 år. Det svakeste punktet er nok hodet, som er et Manfrotto 115 3D jr. Konstuksjonen er nok relativt fleksibel, men det er lett å se at dette umulig kan være den mest stødige saken i verden. I alle fall ikke når man fester på en Nikon D200 og et 200mm objektiv.

Det er kanskje ikke så lett å se fra dette bildet, men konstruksjonen gjør at det er rom for en del fjæring. Det hjelper nesten ikke hvor solide materialer som benyttes, så lenge det brukes slike “armer” som her, hvor det ikke er noe støtte rett under.

Jeg har også hørt dem som har klagd på selve stativet, og at resonans når speilet vipper opp kan være årsak til uskarpe bilder. Jeg skal i all fall starte med å bytte ut stativhodet først. Men hva jeg skal satse på er en annen sak, men et kule hode av noe slag blir det nok…

Det som jeg sliter litt med å skjønne, er hvordan bildene kan bli så uskarpe med så lang lukkertid som 25 sek. Den eneste forklaringen jeg kan se for meg, er at vibrasjonen utløst av speilet varer ganske lenge,  men 25 sek ?!? Er det noe annet jeg har oversett her?