3.4 minusgrader og liten kuling ute, gjør det ikke så fristende å komme seg ut for å ta bilder. Kveldens usedvanlig klare stjernehimmel greide å overtale meg til å dra ut allikevel. Flatet stativet helt ut slik at vinden ikke får noe tak, og når jeg har funnet nordstjerna i søkeren så låser jeg lukkeren i et kvarter. I mellomtiden ligger jeg på rygg og stirrer opp i uendeligheten.
(NikonD200 -10mm – f/9 – 15 min)
Nederst i bildet er det en del støy og rødfarge som følge av gatelysene på andre siden av fjorden. Ved å velge en annen innstilling for hvitbalansen så kan noe av dette kompenseres for, men ikke alt. Fargetemperatur rundt 4000-4500 Kelvin skal gi forholdsvis nøytral himmel på kvelder uten måne.
En annen kilde til støy ved lange lukkertider kommer fra signalforsterkning som skjer i bildebrikken. For å motvirke dette så tar kamera en ekstra eksponering med lukkergardinen igjen, og registrerer den støyen som oppstår. Dette “svarte bildet” må ha like lang eksponeringstid som orginalbildet. Dette brukes så for å ta vekk støyen fra bildet. En ulempe med dette er at kamera er låst så lenge dette pågår. Så når jeg tar et bilde med 15 min eksponeringstid, så er kamera opptatt i ytterlige 15 min etter dette mens bilde for å registrere støy tas.
