Værmeldingene så ikke helt lovende ut, og vi utsatte turen vår noen timer før vi bestemte oss for å ta en sjangs. Det regnet hele tiden på vei ut mot kysten, men etter det første bildert var tatt så stoppet regnet. Blanding av skyet og solgløtt helt til vi satte oss i bilen på vei hjem igjen. Flaks….
Dette har jeg lært i dag.
Jeg sleit litt med å få helt skarpe bilder ved bruk av 200mm tele. Lukkertidene blir for lange, og urutinert som jeg er så glemmer jeg at jeg kan stille ISO. Irriterende banalt…
I tettbygd strøk er ikke 70-200 mm særlig egnet, det er i alle fall vanskeligere å bruke denne enn 18-70 mm her. Det var en nyttig erfaring å gøre seg før jeg skal til Praha. Men når det gjelder bilder av fugler og dyr, så er det selvfølgelig motsatt.
En annen ting som jeg ser i etterkan av en slik tur, er at jeg bruker alt for kort tid på å studere mulige motiv. Med store minnekort er det bare å knipse i vei, og da er det kanskje litt lettere å koble ut hodet. I tillegg så blir det for mye detaljer i med på bildene, eller kanskje rot er et bedre begrep.
Jeg må finne meg noen nettsider om komposisjon, eller kanskje kjøpe en bok eller to. Har hentet ned litt fra “nett” allerede, det er noe å starte med i alle fall. Det å studere andre sine bilder, og så forsøke å kopiere disse, er en annen god måte å lære på.

Små brosmer som er hengt på hjell. Størrelsen var så jevn at de må ha blitt sortert. Det er mulig det har sammenheng med hvor jeg kommer fra, men jeg er syk nok til å like den små sure lukta av fisk som henger på hjell.
Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis. Tørking av fisk er gammelt i Norge, ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr som betyr turrfiskr. Tidligste kjente eksport av tørrfiks fra Norge er år 875. Norge er i en monopolsituasjon når det gjelder tørrfisk, og årlig eksporterer vi tørrfisk og klippfisk for 5,5 milliarder kroner.

Her er det en måke som plager ei havørn. Hadde jeg hatt på 200 mm linse her, så hadde dette blitt en mye mer spennende bildeserie.

Da jeg løp nedover bergene for å ta bilde av an stor båt som passerte, så fly det opp gås. Det var flere par som lettet, men jeg greide ikke å finne reir selv om jeg så hvor det lettet fra. Ikke brukte jeg så mye tid på å leite heller, ville ikke forstyrre unødvendig mye.

På bildene som jeg tok av krykjene kunne jeg ha satt opp ISO-veriden for å fryse bevegelsene. Men akkurat på dette bildet ble litt stilig med vinger i bevegelse.